Oktober 2004

Løvet faller og det er surt noen morgener når vi skal ut på luftetur men Cirka virker ikke som bryr seg om kulde, regn eller vått høstløv. Hege syr en dekken til Cirka med masse refleks så hun lyser opp når det kommer biler. I tillegg kjøper Hege et blinkende halsbånd til henne - og hun ser ut som et juletre!

Melke-hjørnetenner falt heldigvis ut av seg selv få dager før vi skulle til vet for å trekke de - og jeg ble kjempeglad for jeg gruet meg virkelig til dette. Hun klør ikke lenger så mye i tennene og det har roet seg betraktelig.

Cirka ønsker fremdeles å henge litt i buksebena mine men er blitt betraktelig bedre på dette. Jeg sier nei og prøver å være konsekvent på det. I steden avleder jeg med å dra i tau som hun elsker - dette gjør vi bare ute og inne er det ingen dra-kamper lenger. Ellers er hun betraktelig roligere nå og trenger ikke masse lek og sprell men elsker å få noe snadder å gnage på eller en mental utfordring. Doggy-spinn og dog-smart, dorullvarianten er gått ut på dato så vi har bestillt ett nytt brettspill med skyvedører for å finne godbiter. Ellers har jeg så smått begynt å lære henne å lukke skuffer - men er helt på starten av dette - spennende å se om jeg fikser det. Tviler ikke på at Cirka får det til bare jeg klarer å lære henne det riktig.

Vi jobber en del med ikke å hoppe i hilse-situasjoner nå og jeg holder henne nede på bakken. Jeg tror det skal gå bra men hun blir så ivrig i møte med nye personer at hun blir litt spinn-vill og må roes ned. Jeg må jobbe videre med dette og få noen allierte til å hjelpe meg med dette.

Jeg opplevde også noe rart - vi dro i dyrebutikken og Cirka som er så nyskjerrig og alltid ute på oppdagelse uten frykt ble helt skjelven og lå helt flat på gulvet i butikken. Hvor mye jeg enn lokket og prøvde så turde hun ikke forflytte seg. Det samme gjentok seg i dag på besøk hos en venninne. I gangen turde hun ikke gå ut på flisgulvet og etter en stund bar jeg henne ut på kjøkkenet og der var nok underlaget mer trygt for etter en stund tuslet hun rundt og snuste. Vi må nok miljøtrene mer men det virker som hun er usikker på forskjellige underlag. Hos andre venner med parkett som hjemme er hun helt trygg men ved fliser og linoleumsgulv er hun helt skjelven.

Vi er mye på tur i skogen og hun holder seg fint i nærheten av meg og jeg bruker langline i tilfelle hun skal fare avgårde. I møte med andre hunder bjeffer hun men som regel ignorerer jeg og går forbi. Noen ganger boffer hun bare og jeg tror det bedrer seg etter hvert. Tidligere bjeffet hun villt på nabohundene men etter at de ble kjent så er dette mye bedre. Når vi går forbi elghunden som står mye ute alene og nesten ikke har stemme igjen pga all bjeffing på gående langs veien så er hun nå helt tyst - hun bare drar litt og halser forbi mens hun titter interessert bort til han. På skogstur bruker jeg sele/ langline og da løper hun fritt men på tur langs veien bruker jeg halsbånd og kobbel. Cirka drar noen ganger men da prøver jeg å være konsekvent med å stoppe helt til hun er på vei tilbake. Jeg prøver å rose mye når hun går bra.

Vi trener mye på innkalling og jeg tror jeg misser litt her. Hun er super på dette ute i skogen men ikke ute på plenen. Da står hun bare og glaner på meg en stund før hun kommer daltende til meg. Ute i skogen er det full spiker fra jeg roper til hun kommer inn - men plenen er liksom daffested - Irriterende men det er jo jeg som ikke er helt på nett her skjønner jeg. Må finne utav dette. Ellers sitter innkalling "sitt" bra og hun venter helt til hun får en annen kommando som f.eks. "værsegod" - jeg drøyer tiden litt hver dag. Vi har også startet med "ligg" og "stå" og i tillegg "på plass". Vi trener dette flere ganger om dagen men overdriver ikke akkurat - 3-4 ganger. Jeg har litt tro på ordtaket "Skynd deg langsomt".

Ellers har vi jobbet en del med kantarellsøk som er veldig spennende og morsomt å drive med når vi er ute på skogsturene våre. Jeg håper hun kan bli en sniffer i å finne kantarell og det står nok ikke på hunden men heller på hvordan eier gjør dette.