Høsten 2004

Følg med oss på vårt nye spennende og utrolig morsomme prosjekt - kantarellsøk

Bakgrunn:
Cirka og jeg var i skogen med mor-mor og plukket sopp. Vi lette etter en spesiell sopp som mor-mor bruker til å farge garn med og denne er sjelden og vanskelig å finne. Plutselig kom vi over et område med masse kantarell og plukket villt.

Jeg husket at jeg en gang hadde lest at man kan lære hunder å søke etter kantarell. Så jeg kom på at det måtte være en flott aktivitet for Cirka og meg når vi er ute på våre skogsturer. Dessuten må det vel også gå an å lære hunden å finne denne sjeldne soppen som gir så flott rødfarge på ullgarn og som mor-mor strever så med å finne?

Vel hjemme trålet jeg internett og kom over nettsiden til Finsk Lapphund Klubb hvor de skriver litt om dette og har en beskrivelse av trening med hunden Karo på kantarellsøk. Der fant jeg oså link til en bok som beskriver opplegget med Kantarellsøk på hund. Nettstedet har også et diskusjonsfora for spesielt trening på Kantarell. Veldig nyttig og flott fora!

Målet mitt:
Er at Cirka skal klare å finne kantarell på egenhånd og markere de

Hvorfor:
Jeg vil ha det det morsomt når vi er på tur
Det er spennende å ha noe konstruktivt å søke etter
Jeg skal bruke denne treningen til å lære inn andre kommandoer
Cirka skal få mentale utfordringer og ikke bare fysisk trening

Dagbok:

17.okt 2004
Oj-oj det er 14 dager siden vi søkte kantarell sist! Jeg mistet litt motivasjonen fordi jeg skjønte at jeg hadde brukt for lang avstand på utlegging av kantarell og måtte starte fra scratch, været har vært dritt og vi gikk tom for kantarell. Men nå er kantarell i boks igjen og jeg har fryst flere for å ha på trening utover senhøsten/vinteren. Så jeg regner med vi er i farta igjen i løpet av uka. Tilbake til start!
Fra forumet på Finsk Lapphund klubb får jeg i hvert fall masse feed-back og oppmuntrende ord. Karo er nå ferdig med kurset og det blir spennende å følge han framover også.

03.okt 2004
Det regnet om natten men er opphold når Cirka og jeg går ut. Ute i skogen finner jeg ett nytt flott sted med mose på bakken vi kan trene kantarellsøk. Vi kjører to søk - det ene ca 10 m unna og det andre ca 6 m unna i en annen retning. Cirka sitter fint og venter til jeg kommer tilbake etter utlegg av kantarell og venter helt til hun får kommando. Hun går ganske greit i mine spor og finner godbit som ligger ved kantarellen. Men hun virker ikke så ivrig i søket som hun har vært tidligere så jeg lar det være med de to søkene som gikk ganske greit. Dessuten begynte det å småregne og jeg var redd dette ville forstyrre henne i søket.
På hjemveien begynner jeg å trene "På plass" med henne. Jeg leder henne med godbit inn på min venstre side og sier sitt - gir godbit og sier "På plass". Vi trener dette tre ganger på hjemveien men de andre gangene sier jeg ikke sitt men bare på plass når hun setter seg. Ellers trener vi innkalling også på denne turen. Ute på veien trener vi en gang på å gå pent ved siden av meg og jeg legger til kommando "Fot". Begynner å lure på om jeg trener på for mange nye kommandoer på en gang og er litt usikker.
Vel hjemme begynner jeg å lese i boken om kantarellsøk og blir litt usikker på om jeg kanskje har gjort noe litt feil her. I boken sier de at vi bør legge kantarellen 1,5 - 2 m unna mens jeg startet med 4-5 m og nå er vi oppe i en avstand på 10-15 m. Ellers ser jeg i boken at de sier at man maks skal ha 3 økter med søk før man avbryter. Dessuten anbefales nå å lære inn sittmarkering av soppfunnet. Dette er vårt mål for neste trening gang.

02.okt 2004
Jeg tar med Cirka i skogen og finner en gressbakke som er uberørt av nabokattens nattevandring, mine spor og er glimrende utgangsted for kantarellsøk synes jeg. Cirka sitter som en engel og blunker med sine flotte øyne og venter fint til jeg kommer tilbake til henne - jeg er nøye med å gå samme spor fram og tilbake og avstanden er omtrent 15-20 m. På kommanod setter hun avgårde og virrer igjen rundt omkring men finner kantarellen som er gjemt bak høye gresstrå. Masse ros og mor er kjempeglad. Neste søk gikk i en annen retning og nå gikk hun faktisk mer i mine spor og mer rett på kantarellen - jeg jubler. Jeg vurderer henne som så tent at vi prøver en gang til - men nei da er hun helt utav kantarellmodus og er mye mer interessert i å snuse rundt omkring. Vi går litt rundt på gressbakken og jeg gjør ett nytt forsøk men null kontakt på godbit og sitt-kommando og da kommer i tillegg en turgåer på stien bortenfor som er mer interessant så jeg tar av tørklet og avbryter det hele. Vi bruker resten av turen på å trene på innkalling fire-fem ganger og det gikk supert. Nå har jeg også fått boka i posten og skal bruke helgen til å lese mer om kantarellsøk.

29.sept 2004
Vi starter med frisk mot på plenen vår men denne gang vil jeg la henne sitte mens jeg går fram og legger fra meg kantarell/godbit og så går tilbake til henne i samme spor for så å gi henne kommando for å finne. Hun er en skikkelig snusebikkje og hver morgen snuser hun seg rundt i hagen for å følge spor etter nabokattens nattevandring. Så jeg har stor tro og tillitt til Cirka sine snuseferdigheter for jeg vet hun finner spor kjempebra - i hvert fall nabokatten skal det vise seg. For hun følger ikke mitt spor i det hele tatt. Når jeg står ved siden av henne og sier "Finn kantarell" virrer hun rundtomkring helt tilfeldig men finner da kantarellen etter en stund vimsing. Vi prøver nå to økter til og det samme gjentar seg. Jeg ber igjen om gode råd fra diskusjonsfora på Finsk Lapphund Klubb og de kommer raskt med svar - flott å ha noen som kan gi oppmuntrende ord og nyttig veiledning underveis. Vi får råd om å prøve å trene på ett sted som ikke er så oppgått og som er nytt. Plenen vår er jo full av kattespor og mine tråkk så det er nok smart.

28.sept 2004
Når jeg viser Cirka halstørklet står hun helt stille mens jeg tar det på henne og jeg tror min entusiasme smitter over på henne og hun skjønner at nå starter moroa. Jeg gjør på samme måte som dagen før men legger nå kantarellen bak hushjørnet så hun ikke ser den når jeg legger den fra meg. Når jeg sier "Finn kantarell" står jeg litt unna - viser med armen retningen på kantarellen og hun spoler avgårde - snuser en del rundt men finner den etter hvert. Jeg blir så ivrig og vi gjentar dette flere ganger. Hun må snuse en god del rundtomkring og noen ganger går hun nesten over kantarellen uten å oppdage godbiten - så ivrig er hun. Etter det femte eller sjette søket snafser hun på kantarellen og jeg står alt for langt borte for å fohindre det. Så jeg spør om gode råd på diskusjonsfora til Finsk Lapphund Klubb og får svar. Jeg må stå i nærheten av kantarellen for å plukke den opp før Cirka får sjans til å spise av den så det skal jeg passe på neste gang. Jeg får også råd om å trene færre økter og heller passe på at disse sitter godt enn å ta for mange hver gang.

27.sept 2004
Cirka arver et flott halstørkle jeg selv liker godt og kjøpte hos en kunstner i Kragerø for mange år siden. Det er veldig fint men jeg har aldri fått brukt det fordi det er litt for snaut så dette skal være Cirka sitt når vi går kantarell-søk. Jeg blir glad bare jeg ser tørklet for det er så fargerikt og flott!
Jeg tar på tørklet og ber Cirka sitte ute på gressplenen mens jeg går ca 10m fra henne og legger fra meg en kantarell med en godbit under. Mens jeg står ved kantarellen og viser med armen sier jeg "Finn kantarell" og hun spoler avgårde og finner den ganske greit. Vi gjentar samme prosedyre tre ganger men på forskjellige steder på plenen og det går veldig greit. Cirka er kjempeivrig og synes dette er like morsomt som jeg synes.

26.sept 2004
Cirka og jeg reiser og besøker mor-mor og mor-far på småbruket der de bor. Cirka storkoser seg og får løpe fritt rundt på området og snuse så mye hun vil. Mor-mor og jeg tar med Cirka i skogen for å lete etter soppen hun trenger for å farge ullet rødt og den er sjelden og vanskelig å finne. Vi er heldige og kommer over en del spredt rundt i skogen. Jeg mister mor-mor og roper og finner henne ikke men Cirka kommer springende så jeg sier "Finn mor-mor" og jeg går etter henne - rett til mor-mor! Vet ikke om det var ren flaks men jeg tror ikke det - hun visst godt hvor vi begge var i skogen. Så kom vi over kantarellstedet og plukket med masse sopp hjem. Vel hjemme snuste jeg rundt på nettet og la inn en tråd i forumet til Canis hvor jeg fikk respons fra Finsk Lapphund Klubb og da var vi igang. Boken ble bestillt og jeg leste ivrig om de første øvelsene på nettsiden til Finsk Lapphund.